SNART KOMPLETT: 44 eiendommer på Grimsøya er med på spleiselaget for å utbedre vann- og kloakknettet, og nå gjenstår bare Bjerkøya i Asker og Kjeholmen i Bærum før utbyggingen er komplett. Fra venstre velleder Nils Bøckmann på Grimsøya, formann i Vestfjorden Vann og Avløp John-Erik Løken og Finn Fjeldberg fra Cowi AS, som har stått for prosjektering og byggeledelse. FOTO: KARL BRAANAAS
Kjøp bildeEt renere øyrike
De siste årene har over 380 øyeiendommer i Asker og Bærum fått vann og kloakk. Et privat initiativ og et gedigent spleiselag har bidratt til resultatet, som helt åpenbart betyr mye både miljømessig og verdimessig for hytteeierne. Og som selvsagt gjør fjorden og øyene til et bedre sted å ferdes.
Budstikkas lederartikkel, onsdag 15. februar 2012:
Siste kablingssted er Grimsøya. 44 eiendommer på denne øya har fått både vann og kloakk den siste tiden, og styreleder i Vestfjorden Vann og Avløp er sikker i sin sak: Forurensningen fra øyene er så godt som eliminert!
Hele jobben har tatt vel ti år. Og prislappen per tilkobling har vært cirka 300.000 kroner. Mye penger. Men også vel investerte midler. At miljøet er vinneren, er utvilsomt riktig. At den enkelte eiendomsbesitter har fått en mer attraktiv eiendom, er de fleste også enige om.
De som til syvende og siste jubler mest over tiltaket, er vertskommunene Asker og Bærum. I Asker kommune sier de det slik: «Dette har vært et suksessprosjekt miljømessig, og vi har heiet det frem.» Driften av hovedledningsnettet på Brønnøya er overtatt av kommunen. I dag fremstår prosjektet som forbilledlig – der privat initiativ og private investeringer er fulgt opp av kommunene.
Det nytter, bare noen få vil nok på vegne av fellesskapet.
Les flere meninger fra Budstikka her
Fortsatt er det noen hvite flekker på kartet. I Asker mangler Bjerkøya, og i Bærum er Kjeholmen den eneste øya som ikke har kablet seg opp. Det er et tankekors at Kjeholmen, som eies av Oslo Sporveiers arbeiderforening, ikke ønsker å være med. Stedet er kjent for de mange sosiale begivenheter som finner sted der – så behovet for vann og kloakk er definitivt til stede. Trist at en slik forening ønsker å gå utenom fellesskapet. Det vitner om mangel på miljøbevissthet.
Indre Oslofjord er blitt ren de siste 30–40 årene.
Nå preges fjorden og øyene av rekreasjonsmuligheter i stadig renere miljøer. Initiativet og gjennomføringen av rørlegging av øyene burde flere kikke nærmere på. I storskala kan det være løsningen for en mer offensiv utbygging av infrastrukturen i landet.
I skjæringen mellom privat initiativ og kapital og det offentliges behov ligger det krefter, hvis det er politisk vilje til å utløse dem.
Budstikkas lederartikkel, onsdag 15. februar 2012.
