Magiske avbrekk for håndballveteraner

Se bildeslide i toppen av saken!

Hun spiller på Haslums veteranlag i håndball.

Én gang i uken møtes kvinnene til trening i Gjønneshallen. Da er det latter, sladder og fullt alvor på én gang.

– Vi holder oss i form, men det sosiale er også viktig, understreker Hanne Tryving Harlem (50).
Spillerne foretrekker lagidrett også i voksen alder fremfor treningsstudio eller å holde på individuell idrett.

– Det er mer motiverende å trene når vi har en ball å løpe etter, synes Elin Udnæseth Hauge (37).

– Vi burde kanskje også trent litt styrke. Men når vi først er i hallen, bruker vi tiden til å kaste ball, sier Hanne Tyrving Harlem.

Les flere Lyst-saker her

Mye prating

Ikke bare trenes det. Også snakketøyet får kjørt seg når Haslum-kvinnene møtes.

– Alle er blide på trening, og det er mange morsomme kommentarer. Det er ingen sure miner, forteller Elin Udnæseth Hauge.

Det viktigste er fortsatt å vinne. Derfor er det også mye alvor. Spesielt når de spiller kamper.

– Noen tror det er bare lek. Men vi slåss og hyler litt. Vi vet hvem vi kan si noe til og hvem vi ikke bør si noe til, forteller Liv Sinding-Larsen.

– Det kan det gå hardt for seg. Så snakker vi ut etter kampen. På banen hører jeg ikke hva de andre sier, så de kan bare si noe til meg, skyter Hanne Tryving Harlem inn.

Håpet er selvsagt å være like god som i ungdommen.

– Engasjementet er veldig stort. Vi vet hva vi fikk til på banen før, men det er ikke like lett å få til nå, sier Udnæseth Hauge.

– Kroppen henger ikke helt med, innrømmer Hanne Tyrving Harlem.

– Er det mange skader?

– Det har gått noen akillessener og litt forskjellig. Det er ofte når nye begynner det blir skader, for de er så ivrige at det fort går over alle støvelskaft, sier Hanne Tryving Harlem.

Minner fra den gang da

Det ligger også et nostalgisk slør over håndballtreningene. De aller fleste spilte da de var unge. Minnene om klisterspray, garderobelukt, svette knebeskyttere og «de dårlige dommerne» dukker stadig opp.

I fjor høst var også noen av Haslum-spillerne på veteran-NM klasse 50 år i Bergen. Slitne klasserom var riktignok byttet ut med hotellrom. Men resten var stort sett som før.

– Det var som i gamle dager. Vi gikk rundt i treningstøy hele helgen, spilte selv og tittet på andre kamper.

– Og på mannfolka?

– Det var sikkert noen som gjorde det og, sier Liv Sinding-Larsen.

Hun spiller for tre forskjellige lag. I tillegg til veteranlaget vokter hun også buret for bedriftslaget «Bærums småbedrifter».

– Det er litt morsommere å stå i mål når det er 50-åringer som spiller. Jeg blir ikke akkurat noe raskere med årene, smiler hun.

Elin Udnæseth Hauge og et par andre spillere begynte på laget i fjor høst. Da sank gjennomsnittsalderen drastisk.

– Det er bra med litt ettervekst, så vi ikke råtner på rot, mener Liv Sinding-Larsen.

Det som ikke er fullt så moro er at nesten ingen ser på når de spiller kamp.

– Det er ingen som ser på oss. Det er ikke så mange foreldre igjen, vet du.