Somlete lånere sikrer budsjettet

Faktisk kan Asker bibliotek, som i år er kåret til Norges beste, takke sendrektige lånekunder for at det kan kjøpes inn så mye bøker og medier som biblioteket gjør. Siden 2002 er mediebudsjettet halvert fra 2 millioner kroner til 1 million. Nær en halv million, nesten 50 prosent, av beløpet tar biblioteket inn i gebyrer.
– Av de 16 millioner kronene det koster å drive Asker bibliotek, går 13 millioner til faste kostnader og lønninger. Når utgifter til renhold, it og strøm er trukket fra, er det ikke mye vi har å rutte med, bekrefter Live Gulsrud.
– Hva ville skjedd om låntagerne plutselig begynte å levere inn lånte bøker, musikk og filmer i tide?
– Da hadde vi ikke hatt noe annet valg enn enten å revidere budsjettet, slik at vi fikk mer penger til å kjøpe bøker for, eller strupe medieinnkjøpet ytterligere. Og det er helt på smertegrensen allerede, sier Gulsrud.

Positive ansatte

Handlingsrommet til å drifte biblioteket er strammet inn gjennom pålagte innsparinger de siste årene.
– Skal vi spare mer nå, vil alternativet være å omplassere noen av de ansatte i andre stillinger i kommunen, eller si opp folk. Allerede er det slik at vi ikke erstatter stillinger dersom de ansatte går av med pensjon eller slutter av andre årsaker, sier Gulsrud.
Til tross for gebyrenes nytte ser biblioteket helst at folk leverer det de låner i tide, for å unngå for lange ventelister på de mest populære titlene. Flere eksemplarer er det ikke råd til.
– Til tross for pengeproblemene er dere kåret til årets bibliotek i år?
– Det skyldes nesten utelukkende en kreativ og svært positiv stab, som lever etter det samme mottoet i livet som jeg gjør, og som er formulert av Olav Duun: "Verden ville vært et fattigere sted om ingen ville gi mer enn de får igjen." Jeg tror ikke det er mange i bibliotekstaben som teller timer. De er fleksible og gjør jobben, fremholder Live Gulsrud.

Over 20 prosent

Også ved Bærum bibliotek utgjør purregebyrene en stor del av de frie midlene de har å rutte med. I fjor fikk biblioteket inn 587.000 kroner i purregebyrer. Det er 127.000 kroner mer enn budsjettert, og utgjør nesten 20 prosent av innkjøpsmidlene.
– Årsaken til at gebyrene økte i fjor er først og fremst at vi fikk betalingsterminal, noe som gjør det lettere for folk å få betalt. Det forbauser oss at vi får inn så mye, siden lånerne har god anledning til selv å forlenge lånetiden over nettet. I tillegg er vi ganske sene med å sende ut gebyrer i forhold til mange andre steder, sier konstituert biblioteksjef Marte Sørensen.

Oppdragende effekt

– Får dere mye mindre å kjøpe inn nye medier for dersom alle leverer inn bøkene sine i tide?
– Ja, for så vidt, men det er jo ikke derfor vi gjør det. Først og fremst ønsker vi å få inn bøkene, slik at andre ikke må vente lenger på dem. Så det skal ha en oppdragende effekt. I tillegg gir det oss altså viktige inntekter. Men dette er brutto, det koster også litt å ha denne ordningen, sier Sørensen.
Bærum bibliotek hadde totalt 4 millioner kroner til innkjøp av nye medier i 2009. Det har vært omtrent det samme i mange år, mens det i 2010 går ned med 500.000 kroner.
– Når man skal sammenligne vårt innkjøpsbudsjett med andre, må man alltid ta med i betraktningen at vi har fem avdelinger å fordele det på, sier Marte Sørensen.