Jazza "Draumkved"

Og det likte publikum. For "Draumkvedet", disse gåtefulle dikt om Olav Åsteson som sovnet på julaften og drømte de merkeligste drømmer før han våknet på trettendedagen, engasjerer tydeligvis – også når de serveres i andre toner.

Lørdag var det både seminar, konsert og åpning av maleriutstilling med kunstneren Karl Erik Harrs motiver hentet fra kvedet.

– Kjempesuksess. Seminaret ble utsolgt. Ja, vi hadde faktisk satt et tak på 100 deltagere, men det ble nok 110, sier Reidun Ruud, som sammen med Berit Risberg arrangerte Draumkved-seminaret. På jazzkonserten kom det enda flere, så de to arrangørene var meget fornøyde.

Stolte av

Ruud forteller at de lenge har hatt lyst til å lage dette seminaret som en god og rolig overgang til det nye året. Et alternativ til all kommersen.

– Målet er å rette søkelyset mot vår egen kulturskatt. Føle at det er noe som er vårt, noe vi kan være stolte av. Det er viktig med en motvekt til all den amerikanske og storeuropeiske kulturen som vi får på tv. Vi har så lite av det opprinnelige igjen, sier hun.

Selv ble Ruud betatt av kvedet engang for mange år siden da hun hørte presten og kunstneren Sigmund Lystrup sitere det på Asker gymnas.

En livsregel

Mette H. Skogstrøm, en av seminardeltagerne, er "nyfrelst".

– For to år siden så jeg Harrs malerier på Grimdalstunet i Telemark og fattet interesse. Etterpå har jeg lest om kvedet og det har noe for seg. Er ikke tørt og kjedelig, men sier noe til alle mennesker, fordi det handler om det å velge det gode eller ondes vei, sier hun.

En som lenger enn de fleste har vært opptatt av "Draumkvedet" er Magnhild Gaastjønn. Det var hun som fikk Harrs bilder permanent plassert på Grimdalstunet. I dag er fjellgården fra 1600-tallet en del av Vest-Telemark Museum og huser en samling av kunstneren Anne Grimdalens skulpturer. Gården var Grimdalens hjem.

– "Draumkvedet" har levd lenge i vårt område, Vest Telemark, og hører hjemme der. Hva som gjør det spesielt? Det har noe å gjøre med livsløpet, det gode og det onde som vi alle sliter med. Kvedet er en livsregel for menneskene, sier hun.

Yngve Aardal er på seminaret fordi han generelt sett synes det er spennende med gamle tradisjoner. Første gang han kom i kontakt med "Draumkvedet" var på gymnaset hvor det var pensum.

– Det er et merkelig gammelt dikt som jeg fremdeles synes er spennende. Det har i seg så mange overleveringer fra gammel tid. Vi vet jo ikke om det er hedensk eller kristent og undres over det, sier han.

Og nettopp denne undringen over hvor diktet er fra, hvor gammelt det er – spørsmål vi muligens aldri får svar på, er kanskje noe av det som fascinerer så mange – ikke minst alle dem som var til stede i Asker bibliotek på lørdag.

Publisert mandag 09. januar 2006 kl. 09:39.
Sist oppdatert mandag 09. januar 2006 kl. 09:39.