Barn er «Digital Natives»

Av

Barn og unge trenger ikke tilegne seg digitale ferdigheter, de er født inn i en digital virkelighet.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

LÆRER MED SKJERM: Elever på Raumyr barneskole i Kongsberg.

LÆRER MED SKJERM: Elever på Raumyr barneskole i Kongsberg. (Foto: )

DEL

Det er på mange områder en betydelig forskjell fra den oppveksten jeg hadde og den mine barn er inne i og har vært gjennom.

Les også: iPad i Bærumsskolen

Les også: Nettbrett til elever billigere enn nye pc-er

Les også: Slik vil Hege (49) fra Hvalstad få kvinnevekst

Les også: Skal lede 450 ansatte

Den største forskjellen er digitalisering og den digitale hverdagen. For de yngre generasjonene er ikke digitale løsninger, tjenester og kommunikasjonsplattformer noe som byttes ut med analoge forgjengere, de er utgangspunktet.

Det hele begynner tidlig, allerede fra de første leveårene hvor de minste tar i bruk et nettbrett eller en smarttelefon. Når en av mine kollegers to år gamle datter går bort til tv-en i stuen for å «swipe», sier det det aller meste om hvilke digitale mønstre som er innlært allerede fra de første leveårene.

Et slikt utgangspunkt gir store muligheter og gjør at norske barn og unge har et signifikant fortrinn. Den digitale adopsjonen som er bredt forankret hos de kommende generasjoner, legger grunnlaget for å utdanne morgendagens teknologiske ledestjerner, om vi forvalter talentet rett. Norge ligger helt i front internasjonalt når det gjelder digital kompetanse og forutsetninger.

Digitaliseringen av samfunnet og jobber er ikke isolert til utvalgte sektorer, den er altomfattende. Det betyr at vi skal utdanne både for «topp og bredde», vi skal utdanne verdensledende ekspertise samtidig som vi skal sørge for at alle har grunnleggende digital forståelse.

Mange frykter at roboter og automatisering vil ta over jobbene våre, og det er helt korrekt. Mange av de jobbene og arbeidsoppgavene vi har i dag vil ikke være der i fremtiden, men da vil vi ha helt nye jobber.

Dette er ikke noe nytt, dette er noe vi har sett tidligere også – mange fryktet også traktoren da den skulle ta over for hest og plog, eller tilsvarende da de første pc-ene gjorde sitt inntog i bedrifter.

Vi har allerede et stort behov for digital kompetanse innen teknologier som avansert tallanalyse, behandling av store datamengder og grunnleggende programmeringskompetanse.

Grunnlaget for å tilegne seg kunnskap og motivasjon for disse områdene begynner allerede i de første skoleårene med matematikk og realfagsforståelse. Derfor er tiltak som koding i tidlig alder et viktig tiltak. Innen utdanning må derfor skolene ta i bruk de mulighetene som ligger for å forvalte denne digitale talentmassen.

Teknologien gir helt nye muligheter i skoleverket. Eksempelvis kan regning, skriving og andre oppgaver gjøres på et nettbrett som ved hjelp av erfaringsbasert læring identifiserer hva eleven er flink i og hva som er mest utfordrende, og dermed skreddersy opplæringen. Læreren kan få rapporter og følge den enkelte elevs utviklingsløp og bruke tiden på tettere og mer nøyaktig oppfølging.

Det er helt avgjørende at ny teknologi for læring og digitalisering blir en integrert del av skolen. Da må lærere og skoleverket ha kompetansen og være offensive og nysgjerrige på ny teknologi.

Samtidig som digitalisering er en integrert del av barnas hverdag, skal vi sikre at de også utvikler grunnleggende egenskaper som empati, sosial forståelse og kreativitet gjennom lek og samspill med andre barn.

I Norge har vi svært gode forutsetninger for å være i front internasjonalt på digital kompetanse, vi er allerede svært digitale. Men vi må være fremoverlente, ha teknologioptimisme og utfordre vårt tradisjonelle tankesett.

Les flere artikler på Budstikka.no/debatt

Tankesettet til dagens digitaliserte generasjon har det vi har tillært oss som sitt utgangspunkt.

Artikkeltags