VIL FORSØKE: Asker-politiker og professor Torleiv Rognum (KrF) stiller seg positiv til å undersøke om navnløse jobbsøknader kan bidra til å få bukt med den dokumenterte diskrimineringen i norsk arbeidsliv. FOTO: KARL BRAANAAS
Kjøp bildeTar til orde for anonyme jobbsøknader
– Vil kunne motvirke diskriminering i arbeidslivet, mener Torleiv Rognum (KrF).
VIL IKKE FORSØKE: Fafo-forsker Jon Rogstad tror anonymiserte jobbsøknader vil virke mot sin hensikt. FOTO: FAFO
Hva mener du? Si din mening nederst i artikkelen!
Rognum stiller seg positiv til å undersøke om anonyme jobbsøknader kan bidra til å motvirke diskriminering i arbeidslivet.
– Å anonymisere jobbsøknader er et godt forslag, som jeg mener det vil være verdt å prøve ut, sier Rognum, som er medlem av Asker kommunestyre.
Vurdert ut ifra ferdigheter
– På denne måten kan arbeidsgivere vurdere kandidatene ut fra arbeidserfaring og utdannelse, uten å dra inn momenter som kjønn og etnisk bakgrunn, argumenterer KrF-politikeren.
Som professor ved Rettsmedisinsk institutt på Rikshospitalet har han selv vært involvert i mange ansettelsesprosesser.
– Jeg har selv ansatt flere medarbeidere med innvandrerbakgrunn, og har utelukkende positive erfaringer med det. Vi har blant annet en overingeniør i staben med somalisk bakgrunn. Det er med på å berike miljøet, sier han.
LES OGSÅ: 600 jobbsøknader har ført til åtte jobbintervjuer
Inspirert av söta bror
Forslaget om å igangsette et prøveprosjekt med navnløse jobbsøknader ble først lansert av Rognums partifelle Kjell Ingolf Ropstad, som sitter på Stortinget.
Bakgrunnen for utspillet var forskningsrapporten som viste at sannsynligheten for å bli innkalt til jobbintervju ble redusert med 25 prosent for søkere med utenlandskklingende navn.
I etterkant har fylkesvaraordfører i Akershus, Lars Salvesen (Krf), tatt til orde for det samme i et blogginnlegg.
Salvesen viser til erfaringer fra Göteborg, hvor de opplevde at betydelig flere personer med ikke-svenske navn ble innkalt til intervju ved å benytte seg av et id-nummer i stedet for navn i søknaden.
– Vil virke mot sin hensikt
Fafo-forsker Jon Rogstad, en av forskerne bak den mye diskuterte diskrimineringsrapporten, tror imidlertid at navnløse jobbsøknader vil virke mot sin hensikt.
– Jeg tror det vil lukke søknadsprosesser enda mer ved at arbeidsgiverne kanskje vil bruke nettverket sitt i større grad enn de allerede gjør, uttalte Rogstad til Verdens Gang tidligere i år.
Torleiv Rognum er enig i at risikoen for at arbeidsgivere tar i bruk sitt eget nettverk er til stede.
– Men ved faste stillinger er det jo krav til åpen utlysning. Det utelukker interne utlysninger og andre former for lukkede prosesser, sier han.
