Heller kaldt vann i blodet på boligoptimistene

Staavi er den som i størst grad av våre lokale boligeksperter er uroet over de konsekvenser eurokrisen kan få for prisutviklingen neste år.

– Risikoen er nå stor i boligmarkedet og utfallsrommet for prisutvikling har aldri vært større enn det er nå, sier økonomispesialisten.

Staavi minner om at Norge ikke lever på sin egen idylliske lille øy skjermet fra verden.

Dramatisk utvikling

– Gitt et krisescenario i Europa, kan vi få en dramatisk utvikling også i norsk økonomi. Da vil også boligprisene rammes hardt, sier Staavi.

Han minner også om at lånefesten på slutten av 80-tallet endte med et skikkelig boligkrakk på 40 til 50 prosent. Forutsatt at de europeiske lederne evner å styre utviklingen i Europa i riktig retning, spår Staavi likevel prisvekst første halvår.

LES OGSÅ: Dette tror meglertopp om boligmarkedet i 2012

– For første halvår spår vi prisvekst fordi det later til at folk fortsatt tror på at prisene skal videre opp, mens dette avtar og snur i løpet av andre halvår. Samlet sett mener vi at gjennomsnittelig nominell kvadratmeterpris vil stige med 2 prosent for året, hvis vi ser på gjennomsnittspris i desember 2011 mot gjennomsnittspris i desember 2012, sier Dine Pengers sjefredaktør.

Minner om boligkrakk

– De faktorene som taler mest for fortsatt sterk vekst i boligprisene er en stigende befolkning, og et tilbud av boliger som per i dag ikke står i stil til etterspørselen. Dessuten skal vi ikke undervurdere hvor mye forventet prisutvikling i boligmarkedet betyr, påpeker han.

Når det gjelder nedgang mener han de faktorene som trekker mest ned, er den høye gjeldsbyrden til norske husholdninger og det høye prisnivået i boligmarkedet relativt til inntekten.

– Boligprisene er for eksempel 15 til 20 prosent høyere enn ved forrige boligpristopp i 1987 hvis vi ser relativt til inntekten. Som mange husker endte lånefesten mot slutten av 80-tallet med et skikkelig boligkrakk på 40 til 50 prosent, sier Staavi.

Les flere bolignyheter fra Budstikka her

– Det er imidlertid et viktig moment som må tilføyes. Når vi får lønnsøkninger over tid, kan mye av dette settes av til økte boligkostnader. Selv om vi for eksempel kan velge å kjøpe litt dyrere mat, kan vi tross alt ikke spise veldig mye mer enn tre-fire måltider hver dag. Det er med andre ord bærekraftig at boligprisene kan stige noe mer enn inflasjonen hvert år uten at det er unaturlig, sier han.

Asker og Bærum

Om det lokale boligmarkedet sier Staavi følgende:

– Jeg tror Asker og Bærum vil ha omlag samme utvikling som andre tilflytningsområder i landet. Reelt sett har vi selvfølgelig ikke tomtemangel i Norge. Det bare virker slik fordi det tar tid å tilrettelegge areal for utbygging, og vi holder oss med antikvariske tvangstrøyer som markagrensen.

– Derfor vil presset på boliger i tilflytningsområder fortsatt være større enn i områder der man ikke har en stor befolkningsøkning, sier Staavi.

Fremover ser han ikke «trær som vokser til himmels».

– Vi tror samtidig at sannsynligheten for nullvekst eller fall i boliprisene de neste 3 til 5 år er større enn for videre prisoppgang, sier Staavi.